22. feb. 2012

Bibelen vs E.T.

Det er ikke tilfeldig at historien om Jesus blir referert til som the greatest story ever told og det er uttalige filmer som har latt seg inspirere av Bibelen. Uansett om du tror eller ikke så er jo historiene der og det er det jeg vil at du skal forholde deg til nå. Filmen E.T. kom i 1982 og den er regissert av jødiske Steven Spielberg. Manuset ble skrevet av Melissa Mathison på settet til Raiders of the Lost Ark og hun ble kjærest, kona og ekskona til Harrison Ford. Steven Spielberg sier at de filmatiske paralellene til Bibelen  bare er tilfeldigheter og at moren hans ville aldri ha tilgitt ham om han laget en film som hadde kristen allegori.
Uansett, her er eksemplene på hvordan de bruker Bibelen som utgangspunkt til en av tidenes kassasuksesser. For dere som ikke har sett mesterverket så avslører jeg mye av filmens handling.
Her er coveret til filmen slik den fremsto på 20-års jubileet og det kan vel tenkes at dette er en kopi av Michelangelos berømte maleri der Gud nesten berører Adam. Men Michelangelo var ikke med på å skrive Bibelen så her kommer andre forslag.














BIBELEN
Jesu mor heter Maria (Mary på engelsk)
E.T.
Elliott finner E.T. Hans mor heter Mary og E.T. refererer til henne som mor i filmen.

BIBELEN
Faren til Jesus, Gud, er fraværende og er den eneste som forstår hvem/hva Jesus er.
E.T.
Elliott blir ikke trodd eller forstått når han finner E.T. og sier at faren ville forstått om han var her.

BIBELEN
Matt 18:3: Sannelig, jeg sier dere. Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
E.T.
Elliott sier: Grown ups can´t see him, only little kids can.

BIBELEN
Da Moses befrir folket i Egypt regner det frosker.
E.T.
I klasserommet befrir Elliott en mengde frosker ved hjelp av tankeoverføring og scenen kan fort minne om historien fra mosebøkene.
Froskeregn
BIBELEN
I Bergpreknen er hovedbudskapet at menneskene skal gå ut og være gode.
E.T.
Det første E.T. lærer å si er Be Good.

BIBELEN
Lukas 22:50-51: Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham det høyre øret. Men Jesus sa: La det være med det! Og han rørte ved tjenerens øre og leget ham.
E.T.
Elliott kutter seg slik at han blør. E.T. helbreder såret. Det er også her man kan henvise til Michelangelos maleri.

BIBELEN
Kristne referer til himmelen som hjem.
E.T.
E.T. phone home.

BIBELEN
Jesus ankomst ble spådd i flere hundre år og man kan vel kalle jomfrufødselen et mirakel.
E.T.
Den ene forskeren, Keys (spilt av Peter Coyote), vil vite litt om radioen som Elliott har bygget. Elliott svarer: He came to me. Keys sier: He came to me to. I´ve been wishing for this since I was 10 years old. His being her is a miracle.

BIBELEN
Jesus ofret seg for menneskene.
E.T.
Når E.T. dør får Elliott livet tilbake.

BIBELEN
Jesus våkner etter å ha vært død.  Når han møter disiplene sier han: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
E.T.
Når E.T. dør så lukkes lokket på kisten. Elliott sier: I´ll believe in you all my life. Hjertet til E.T. lyser opp.

Avsluttningsscenen
BIBELEN
Buen skal komme i skyene; jeg skal se den og minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning, alt som lever på jorden.
E.T.
I avslutningsbildet der E.T. reiser hjem letter romskipet og etterlater seg en regnbue.

Dette var da noe man kan tenke over neste gang man ser filmen. Kanskje det er tilfeldig slik som Spielberg sier og uansett gjør det ikke filmen dårligere.
En annen scene jeg vil nevne er første gang de de tre barna ser E.T. sammen. Det er som om det er de tre vise menn som finner Jesus. Bak dem er det en lampe som kan se ut som en sol/stjerne som lyser ned på E.T. Ca 58 sekund ut i originaltraileren som kan sees under her.

 Traileren

Filmen ble restaurert til 20-årsjubileet og det var bare ett år etter 11 september 2001. Det de gjorde da var faktisk å fjerne alle FBIs skytevåpen og erstatte de med walkie talkies.

Helt til slutt vil jeg vise hvordan Henry Thomas fikk rollen som Elliott. Denne castingen er en klassiker, bedre trenger det ikke å bli. Henry Thomas har fått beskjed om at noen vil komme å ta fra ham noe han er glad i. Han fikk rollen umiddelbart. God fornøyelse.

 Henry Thomas

Vi snakkes!






8. feb. 2012

Hurra for John Williams

Idag har John Williams bursdag. Han er utvilsom den største filmkomponisten i vår levetid og en av de største komponistene som har levd. Det er ingen komponist som klarer å få frem karakterer i musikken som ham. Bare tenk på Haisommer, Supermann, Indiana Jones og Star Wars. Nevner man navnene på disse filmene er det kort vei før noen plystrer, nynner eller "synger" melodiene.
Ingen nålevende har flere Oscar nominasjoner (47 i løpet av 45 år!!). I år er han nominert for The Adventures of Tintin og War Horse.
Selv sier han; "Men det er heller ingen som har tapt flere Oscars enn jeg."
Digresjon: Walt Disney har 59 Oscarnominasjoner, vant 22.
Idag bør alle høre minst en melodi fra denne fantastiske backatalogen og feire at John Williams er 80 år. Hipp hipp hipp...Hurra.
John Williams (f 1932) har laget musikken til alle Spielberg filmene bortsett fra Purpurfargen og Twilight Zone: The Movie (Spielberg regisserte bare 1/4 av den). Deres første samarbeid startet i 1974 med Sugarland Express. Da hadde unggutten Spielberg regissert endel for tv og ba 42 åringen Williams lage musikken. Lite visste de da hva som lå og ventet på dem.

Hovedinstrumentet til John Williams er piano, noe som han startet å studere ved Juilliard School i 1955. Han jobbet bla for en annen strålende komponist, Henry Mancini. Mancini har komponert Moon River fra Breakfast at Tiffanys, Pink Panther Theme og Peter Gunn Theme. John Williams er den som trakterer tangentene på Peter Gunn Theme og i starten av karrieren er han kredittert som Johnny
Williams.

I likhet med Spielberg jobbet han for TV og skrev musikk sammen med flere komponister. Første gang Williams navn kom på rulleteksten var i 1960 og filmen het Because They´re Young.
I 1967 fikk han sin første Oscarnominasjon for Valley of the Dolls og Goodbye, Mr. Chips i 1969. Han bodde nå i Los Angeles og ble lagt merke til da han blandet jazz og klassisk symfoniorkester. Med Spelemann på taket i 1971 vant han sin første av fem Oscars og gjennombruddet var et faktum. De fire neste Oscarstatuettene skulle han vinne for Haisommer, Star Wars, E.T. og Schindlers Liste. En av de er regissert av George Lucas og de tre andre er Spielbergs. Spielberg var imponert over arbeidet han hadde gjort med musikken til filmen The Reivers. Etter å ha jobbet sammen på Sugarland Express, med bla Goldie Hawn på rollelisten, stod Haisommer for tur i 1975.


Etter noen testvisninger av Haisommer var ikke responsen som forventet. Studentene som satt i testpanelet mente filmen var helt grei, men ikke spennende slik en god thriller skal være. John Williams så dette og hadde lenge tenkt på en idè som ikke turte foreslå. I en samtale med Spielberg og kompisen George Lucas mannet han seg opp og spilte to toner for dem. Resten ER faktisk historie

George Lucas hadde sitt eget prosjekt på gang etter suksessen American Grafitti og Spielberg anbefalte Lucas å bruke Williams. Det Williams ikke visste, da han sjelden leser manus, er at det skulle komme en oppfølger og en oppfølger til. Temaet ble spilt inn i London med the London Symphony Orchestra. Bruk av symfoniorkester i film hadde hatt noen magre år og etter Star Wars kom det en gullalder for de, og for Williams, Lucas og Spielberg.

Digresjon: En sensommerkveld mitt på 70-tallet sitter Spielberg og Lucas på en strand og ser på solnedgangen. De er begge usikre. Spielberg er spent på mottakelsen av Jaws, en filminnspilling fra helvete og Lucas er godt igang med Star Wars, som på det tidspunktet ser elendig ut. De eneste som faktisk trodde på Star Wars suksess var Spielberg og Lucas, men ingen visste. Mens de sitter der og småprater så har Lucas en backup plan om alt går åt skogen. Han har tenkt på en karakter, en arkeolog som han har kalt Indiana Smith. Lucas vil skrive historien og foreslår Spielberg som regissør. Det kan man vel kalle for tidenes plan B. På første innspillingsdag ble forresten Smith byttet ut med Jones.

I årene som fulgte laget John Williams musikk til bla Nærkontakt av tredje grad, Supermann, Indiana Jones, E.T., Heksene i Eastwick, Solens rike, Født 4. juli, Always, Alene hjemme, Hook, JFK, Jurrasic Park, Syv år i Tibet, Amistad, Redd menig Ryan, The Patriot, A.I., Harry Potter, Minority Report, Catch me if you can, Klodens Kamp, Memoirs of Geisha, Munchen og i fjor laget han musikken til Tintin og War Horse. Begge regissert av Steven Spielberg. I år har han laget musikken til den kommende storfilmen Lincoln som har Daniel Day Lewis og Tommy Lee Jones i hovedrollene.
Den er også regissert av Spielberg og det er nok i hans filmer jeg har hatt de største Williams opplevelsene. Den filmen som har gjort størst inntrykk er den lavmelte og såre musikken i Schindlers Liste (1993).



Første gang Steven Spielberg viste en versjon av filmen til John Williams ble komponisten så rørt at han måtte gå en lang luftetur. Da han kom tilbake sa han til Spielberg at filmen fortjente en mye bedre komponist enn ham selv. Spielberg ser på sin venn og sier: Jeg vet det, men de er døde.


Lenge leve John Williams og gratulerer med dagen.







Cinemateket

Jeg vil i grunn bare slå et slag for Cinemateket. Cinemateket ligger i Dronningens gate 16, 150 meter fra Karl Johans gate. Jeg har sakset teksten fra deres egne hjemmsider.

Cinemateket er en spesialisert kino som fokuserer på klassisk film og alternativ samtidsfilm. I to velutstyrte saler (med henholdsvis 195 og 70 plasser) har de rundt 20 visninger i uka hele året. Dette kan være høydepunkter fra filmhistorien, eller nyere filmer som ellers ikke blir vist i Norge. 
Cinematekets mål er å gjøre de sentrale verkene fra filmhistorien tilgjengelig for publikum for en billig penge, samt å ta pulsen på dagens filmkultur. De siste årene har Cinemateket vist serier med sentrale filmskapere som Federico Fellini, Rainer Werner Fassbinder, Robert Bresson, Carl Theodor Dreyer, Jean-Luc Godard, Kenji Mizoguchi, Buster Keaton, Fritz Lang, Sergio Leone og mye mer.


I tillegg vises film av nyere og nåtidige filmskapere som Bela Tarr, Aleksandr Sokurov, Gaspar Noé, Wong Kar-Wai, Roy Andersson, Claire Denis, Hou Hsiao-hsien, Apichatpong Weerasethakul m.m. Vi presenterer også tematiske serier (for eksempel film og filosofi, swinging sixties, DDR, 3D, 70mm) og spesielle epoker (fransk nybølge, britisk gangsterfilm, science fiction, japansk kultfilm og liknende). Cinemateket arrangerer dessuten den årlige dokumentarfilmfestivalen EURODOK og 70mm-festivalen (som går av stabelen annet hvert år), og samarbeider med Film fra Sør, Skeive Filmer og Oslo Internasjonale Filmfestival.


Gjester på Cinemateket de siste årene inkluderer David Lynch, Crispin Hellion Glover, Yoko Ono, Hal Hartley, Jane Birkin, Claudia Cardinale, Emir Kusturica, Michael Madsen, Victoria Abril, Theo Angelopoulos, Julio Medem, Isabelle Huppert og mange andre.
David Lynch
Faste konsepter:
Cinemateket viser film både som enkeltstående visninger, men og som del av et større tematisk konspet, for eksempel i form av en serie eller en festival. De har også noen faste konsepter som du finner innbakt i hver programperiode. Faste konsepter er for tiden:

Troll i eske
Troll i EskeDen første søndagen i måneden er det klart for overraskelsesfilm: En hemmelig førpremiere av en film som snart skal finne veien ut på kino. Et populært konsept Cinemateket har hatt siden 1996. Tidligere vist som Troll i eske er blant andre: Adaptation, 2046, Brokeback Mountain, Capote, Lys i skumringen, Knocked Up, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, Det hvite båndet, The Road, Snabba cash, Soul Kitchen, True Grit, Drive, Shame, Muldvarpen og mange, mange flere.

The Dream That Kicks

The Dream That Kicks
En gang i måneden presenterer Cinemateket et spennende program bestående av ny og gammel filmkunst, løselig bundet sammen av en mer eller mindre tydelig rød tråd.

Stumfilmkonserten
Opplev stumfilm slik det var ment å oppleves - akkompagnert med levende musikk av den eminente pianisten Kjetil Schjander-Larsen.
Glomdalsbruden

Råfilm

Råfilm er tittelen på Cinematekets satsing på dokumentarfilm. To ganger i måneden inviterer de til premierer på rykende ferske dokumentarer som i
kke blir satt opp i kommersiell kinodistribusjon, møter med spesielt inviterte utenlandske dokumentarfilmskapere, debatter, diskusjoner og temakvelder. Ambisjonen deres er at dette skal bli et levende sted hvor man ser og snakker om dokumentarfilm, og hvor bransje og publikum kan møte likesinnede.














70MM-festivalen
Lawrence of Arabia
Størrelsen betyr noe! Cinematekets 70mm-festival, som ble arrangert for niende gang i mai 2010, er den største av sitt slag i verden. Her viser de episke storfilmer i det beste formatet kinofilmen noen gang har produsert, og mange av dem i flunkende nye, restaurerte kopier fra de store Hollywood-studioene. Bedre blir ikke kinoopplevelsen! En helt spesiell happening som tiltrekker seg besøkende fra inn- og utland!

Billetter: 
Billetter kr. 50,- (medlemmer) / kr. 80,- (enkeltbillett)
Medlemskort: 
Kr. 100,- Medlemskortet er gyldig i 6 måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50,- til alle ordinære forestillinger. Medlemmer får også programmet tilsendt i posten.
Som medlem får du følgende fordeler:
- redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær
- tilbud om hjemsendt programkatalog
- gratis billett til teaser-visning en gang i programperioden
- medlemskort gjelder som festivalkort ved flere festivaler på visningner ved Cinemateket (Film fra sør, Skeivefilmer, OIFF)
- rabatt på NFIs dvd-utgivelser (selges i i billettluka / skranken)
Det blir faktisk ikke bedre enn Cinemateket, i Norge.
Vi snakkes!

6. feb. 2012

Første farvefilmen?

Det er mange som tror Trollmannen fra Oz (1939) er den første fargefilmen og jeg skulle virkelig ønske at det var slik. Filmen starter i sort/hvitt og huset lander i nærheten av den gule veien. Idet Dorothy åpner opp døren kommer fantastiske farver til syne. Og det er nok derfor det har blitt en myte at det er nettopp den som skal ha vært pioneren hva farge angår. Men det var nok ikke slik.
Brødrene Lumiere har fått æren av å he "funnet opp" filmen. Etter fem - seks år så sa de at mediet var en oppfinnelse uten fremtid og ga bort store deler av kamerautstyret sitt til bla Georges Melies som laget A Trip to the Moon i 1902. Deler av den filmen er håndfarget, men det er jo ikke det man mener med farvefilm. Året etter  kom en 44 minutt lang film som heter Vie et Passion du Christ som brukte stensilbasert farving. Det betyr at man tilsetter en farve til svart/hvitt filmen. Teknikken varte helt til tidlig 1950 åra faktisk og her ser du metoden brukt i verdens eldste animerte spillefilm som man har bevart. The Adventures of Achmed:

Lumierebrødrene satset på foto istedet for film og da eksprimenterte de med farvefilm. De tok patent på en fargefotoprosess som het Autochrome Lumiere, og holdt på med den helt til Ilford tok over markedet i Europa.

Så skjedde det noe i 1908. Filmen A Visit to the Seaside er en 8 min kortfilm som George Albert Smith filmet i Brighton. Han laget tilsammen 116 filmer og denne filmen var hans nest siste. Smith fant opp en fargefilmprosess som het Kinemacolor. Det betyr at man projekterer svart/hvitt film, men legger på to filtre. Rød og Cyan.
 Kinemacolor

I 1911 ble det laget en film som heter With Our King and Queen Through India og det finnes to timer av den angivelig seks timer lange filmen.
 1911

Kinemacolor fremvisere ble instalert i over 300 saler i England og det ble en dundrende fiasko. Det var for dyrt og det ble dårlige/ustabile bilder.

Det var også snakk om at D.W. Griffith skulle lage Birth of a Nation (1915) med Smiths tofarvesystem, men det skjedde aldri. Året før tok regissør F. Martin Thornton kontakt med Laurence Cowen, som hadde skrevet et skuespill: The World, the Flesh and the Devil. For 10.000 pund laget de en spillefilm som brukte Kinemacolor. Filmen anses for å være tapt idag, den varte i 50 minutt.

I 1917 kom den første amrikanske filmen som hadde farver. The Gulf Between var også den først filmen som ble laget i Technicolor. Technicolor skulle bli det mest brukte systemet fra 1922 til 1952. I starten het det Two-Color Technicolor og den samme svart/hvitt filmen ble vist samtidig på to forskjellige projektorer. Den ene projektoren hadde et rødt filter og den andre hadde et grønt.

Selv om ikke resultatet var perfekt jobbet Technicolor intenst for å få til et trefarvesystem allerede i 1924. Studioene var skeptiske fordi prosessen var dyr og det krevde tre ganger så mye lys. Etter å ha prøvd seg fram og fått deler av enkelte filmer filmet i det fulle trefarvesystemet med alle primærfarvene var det dags for suksess. Filmen som fikk æren av å bli filmet med full trefarver Technicolor prosess het Becky Sharp. Året var 1935 og den ble filmet i studio.
 Becky Sharp, 1935

Etter dette ble det vanligere med farvefilm og idag finnes det svært få spillefilmer som er filmet i svart/hvitt. Men når det er sagt finnes det store forhåpninger til The Artist. Det er rett og slett en stumfilm som er i sort/hvitt, laget i fjor og den har premiere på norske kinoer 24 februar. Den har fransk regissør og er en dundrende suksess. Er du skeptisk? Vel vi får ha et åpent sinn. Selv om den er nominert til 10 Oscars kan den jo være bra for det.

 The Artist, 2011


2. feb. 2012

Kong Cooper


Nå vil jeg gjerne trekke frem en mann som har vært involvert i nesten 180 filmer og mannen heter Kyle Cooper. Om du vet hvem det er så liker du ham, om du ikke har hørt om ham før så får du nå et nytt bekjentskap med en kar på 49 år som gjør en jobb som de færreste av oss tenker over.

Jeg "møtte" Kyle Cooper første gang i 1995. Da så jeg en film som jeg aldri skulle glemme og som jeg bruker i fortellerteknikk analyse hvert år. Se7en av David Fincher. David Fincher er høyaktuell med The Girl With the Dragoon Tattoo, men det var med Se7en han fikk sitt gjennombrudd. Etter å ha sett Se7en var jeg lamslått og jeg husker filmen var så bra at bare det å se åpningstitlene var et meterverk i seg selv. Og det er jo her Kyle Cooper bokstavelig talt kommer inn i bildet.

Kyle Cooper er Title Designer som det heter på godt norsk og det har han vært siden 1988 da han debuterte i den helt ukjente Peter Wang filmen The Laser Man. Siden den gang har han rett og slett hatt ansvar for titler på 178 filmer. Og det er ikke hvilke som helst filmer.

Her er noen av de:
Uanstendig Forslag
Quiz Show
Braveheart
Twister
Donnie Brasco
Sphere
Hestehviskeren
The Mask of Zorro
Jack Frost
8mm
Arlington Road
Mumien
Krigens Brorskap (TV-serie)
Spidermanfilmene
The Forgotten
Kiss Kiss Bang Bang
The New World
Superman Returns
Iron Man 1 og 2
Rock n Rolla
The Book of Eli
Robin Hood
The Karate Kid
TRON: Legacy
The Tree of Life
Mission Impossible - Ghost Protocol
Sherlock Holmes: Game of Shadows

Også Se7en da selvsagt.

Cooper har klart å gjøre åpningstitler til en kunstform igjen, slik det engang var og idag er det svært mange som prøver å bli Kyle Cooper. Selv er han inspirert av Saul Bass som jobbet i bransjen i over 40 år. Bass har laget åpningstitlene til klassikere som Vertigo, The Man With the Golden Arm, West Side Story, Alien, Goodfellas, Casino og ikke minst Psycho som kombinerte former og musikk på en helt banebrytende måte i 1960.

En annen inspirasjon for Cooper har vært  Stephen Frankfurt (videoklipp) selv om han "bare" har vært med på tre filmer. Men To Kill a Mockingbird (som er Coopers største inspirasjon), Rosemary´s Baby og Network er jo ikke de tre verste filmene å velge seg ut når man først skal jobbe i bransjen.
Noe av det som er så fascinerende med Se7en er for det første at det ligger en strålende industriell remix av Nine Inch Nails "Closer" og Cooper brukte bla en nål som han skrapte på selve filmrullen. Dette er jo en kjent teknikk og noe man gjør som student, men på 90 tallet var det ikke vanlig i filmer som hadde Brad Pitt og Morgan Freeman på rollelisten. Bruken av ekstreme Close-Up bilder og lite dybde i bildene gjør at vi er med på en trang og innesteng reise i noe vi vet ikke er bra. Han setter tonen og standarden for filmen 100%. Filmens bad guy er forøvrig spilt av Kevin Spacey og han er ikke kredittert før etter filmen. Så nå vet du det.

Jeg håper du tenker over titlene neste gang og kanskje ser at de er så mye mer enn bare en presentasjon av filmen. Bare til Spiderman 2 brukte Kyle nesten ett år på lage to minutt.

 Her er et todelt intervju. Strålende type.

Vi snakkes!