30. juli 2013

Den Fjerde Veggen - House of Cards

Etter å ha sett ferdig Netflixserien House of Cards (sesong 1) ville jeg gjerne berømme den slik som mange andre har gjort før meg. Men det er vanskelig å skrive for mye uten å røpe noe av plottene, for de er mange, og selv om Frank Underwood (Kevin Spacey) er protagonisten, så følger vi og føler sterkt med en håndfull andre karakterer. Det jeg vil skrive noe om er fortellerteknikken Den Fjerde Veggen og forklare hvordan andre har brukt dette før House of Cards.

I åpningsscenen hører vi en bil som bremser og treffer noe. Underwood kommer ut hoveddøren og en livvakt lurer på hva han gjør ute. Underwood springer mot noe som ligger i veien. Det er naboens hund som klynker. Underwood ber livvakten hente naboen mens han bøyer seg ned mot hunden, hysjer på den, før han sukker og holder en monolog om smerte, bare slik Spacey kan. Midt i monologen så skjer det. Han ser rett inn i kameraet og snakker til publikum, mens han med hendene tar livet av hunden. Naboen kommer, det er forsent. Underwood føler medfølelse og skal sørge for å finne ut hvem det var som gjorde det.
Et fabelaktig anslag, både for hvem han er og hvordan han kommuniserer med oss (publikum) og de rundt seg.

Her ser Frank Underwood i kameraet for første gang og det har knapt gått ett minutt.

Dette er en fortellerteknikk som for all del ikke er ny, og det er også interessant å vite at House of Cards er basert på en BBC TV-serie som kom i fire deler i 1990. Hovedkarakteren Francis Urquhart (Ian Richardson) samtaler også rett i kamera, eller inn i Den Fjerde Veggen om du vil.

Francis Urquhart snakker til oss i BBC TV-serien House of Cards fra 1990.

Om man ser for seg en teaterscene med bakvegg og to sidevegger er Den Fjerde Veggen usynlig og publikum sitter på den andre siden. Dette har blitt brukt helt siden Shakespeares dager og det har også blitt brukt av malere der objektene ser rett på oss. I filmmediet er dette mere uvant fordi illusjonen og avstanden er så mye større, men karakterene er mye nærmere. Når man på slutten av 1800-tallet begynte å lage narrative filmer, så var det sjelden skuespillerne så rett i kameraet eller snakket direkte til publikum. Direkte snakk var det heller ikke snakk om før lydfilmen kom i 1927.
Men når Edwin S. Porter laget The Great Train Robbery i 1903 ble det lagt til en scene. Porter mente at scenen kunne gjort like mye nytte for seg helt i starten av filmen, selv om den i dag ligger til slutt. Bandelederen ser rett i kameraet og avfyrer en rekke skudd. Høyst originalt, men ikke desto mindre inspirerende. Martin Scorsese hyller Porters modige valg ved å la Joe Pescis karakter gjøre det samme i fabelaktige Goodfellas (1990).

Justus D Barnes og Joe Pesci ser i kameraet og fyrer løs med nesten 90 års mellomrom.

De filmene som historisk sett har brukt denne fortellerteknikken har ofte vært komedie. I House of Cards er temaene såpass alvorlige og seriøse at det blir særdeles svart humor, på sitt beste, men det blir også en måte vi som seere kan få et pusterom og få svar på spørsmål vi har. De gangene det blir brukt som komikk for komikkens egen del er det ofte ved et lite blikk, eller et vink, noe som vi ser i traileren.

Traileren til amerikanske House Of Cards (2013).

Regissører som velger å la skuespillerne snakke direkte til publikum blir ofte beskyldt for å ta en snarvei i mangel på noe bedre. For meg er det litt som å bruke voiceover. Det fungerer som regel alltid bra om man stoler på seeren og ikke undervurderer publikum.
Min favorittscene der man sannsynligvis har tatt den største sjansen ved å la en skuespiller se rett i kamera, og til de så grader lyktes, er i Hitchcocks, Psycho.

Anthony Perkins som Norman Bates fra filmen Psycho 1960.

Woody Allen har brutt ned Den Fjerde Veggen en rekke ganger og han gjør det til det ekstreme. Han er helt klart inspirert av Groucho Marx som brukte det mye etter den første talefilmen, men Allen lar også andre karakterer delta. Her fra klassikeren Annie Hall.

Scene fra Annie Hall 1977

Uansett om man liker denne formidlingsmåten eller ikke så sitter det nå åtte manusforfattere og skriver sesong to av House of Cards. Manusforfattere og regissører har mye større frihet enn hva de ville hatt om det ikke var Netflix som stod bak. Nå er det på manusforfatterne og regissørenes premisser, og det var bla derfor David Fincher (Se7en, Fight Club) takket ja til å regissere noen episoder samt gå inn som executive producer. Kanskje det er det som er fremtiden, slik det var på 70-tallet. Det er lov å drømme.
Jeg gleder meg til Frank Underwoods neste beretninger uansett hvilken form de kommer i. Sesong 1 var strålende og den er nominert til 7 Emmys.

Her er eksempler fra filmer som har brutt ned Den Fjerde Veggen.


Gratulerer med dagen, nå ligger sesong 2 av House of cards ute på Netflix.


Vi snakkes!