Frank Darabonts mesterlige fengselsfilm var ingen oversvømmende suksess på kino, men da den kom på video ble det en kjempehit. Historien er skrevet av Stephen King og Frank Darabont brukte bare åtte uker på manuset. Tim Robbins og Morgan Freeman gjør strålende roller og for alltid må Kevin Costner leve med at han var opptatt med Waterworld da han ble tilbudt rollen som Andy Dufresne. Tom Hanks ble også tilbudt, men var i Forrest Gump sitt univers. Han fikk jobbe sammen med Darabont i Den Grønne Mil.
Den topper listen på IMdB over den beste filmen noensinne og den fikk 7 Oscarnominasjoner, men vant ingen.
Regissør Frank Darabont regisserte Den Grønne Mil og The Majestic, men gikk mer over mot TV. Han har jobbet med The Shield, The Walking Dead og til neste år skal han skrive og regissere TV serien L.A. Noir. Spennende.
Francis Ford Coppolas episke triologi basert på Mario Puzos Gudfaren er for meg den nest mest vellykkete triologien innen film. Gudfaren 1 toppet min uhøytydlige avstemming der 43 mennesker stemte og den er på andreplass på IMdBs liste. At filmen i det hele tatt ble filmet er et under og kampen den forsåvidt ukjente regissøren Coppola måtte kjempe krever en hel hjemmeside i seg selv. Den er så mye mer enn bare en film og måten vi som publikum er på de slemmes parti er fascinerende. Det at vi er på mafiaens side gjorde at Sergio Leone takket nei til å regissere. Marlon Brando som allerede hadde jobbet en mannsalder gjør den rollen han blir husket for og Al Pacino tar over arven i dobbel forstand. Den menneskeliggjør mafiaen og vi ser at de gjør dagligdagse ting som å spise mat for eksempel. Grunnen til at jeg nevner det er at det er rundt 60 scener i filmen der vi ser at skuespillerne spiser eller at det er mat i bildet.
Om jeg skal snakke fra hjertet så er Gudfaren etter min smak bare den nest beste av Gudfaren filmene. Gudfaren 2 er hakket vassere. Gudfaren 1 er etter min mening litt for lang og paradokset er at Coppola leverte fra seg en ferdigklippet versjon på 126 minutter, men produsent Robert Evans mente den var for kort og til slutt ble filmen 50 min lengre. At det går den veien er nok sjelden kost i Hollywood. Men uansett, det er en klassiker som man bør, nei, må se.
Da Marlon Brando fikk Oscar for beste mannlige skuespiller sendte han den indianske Sacheen Littlefeather for å ta imot prisen. Hun fikk prisen av Roger Moore og Liv Ullmann. Hun holdt et innlegg om hvor dårlig filmindustrien fremstilte og behandlet indianere.
Man kommer ikke utenom soundtracket til denne filmen og det er mange som tror at det er Ennio Morricone som står bak den fantastiske melodien, som forøvrig er helt synonym med filmen. Komponisten Nino Rota er den som skal ha all kreditt for å laget mesterverket. Rota døde i 1979. For Coppola er det uten tvil 70-tallet som var hans tiår, men han er fremdeles aktiv. Senest i fjor regisserte han og skrev Twixt med Val Kilmer i hovedrollen. Jeg har ikke sett den jeg heller. Uansett så er han en av de regissørene som har satt sine spor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar